Kodal Ungdomslags historie
I forbindelse med 100-årsjubileet til Kodal Ungdomslag i år 2000 ble følgende jubileumsberetning skrevet:
Det finnes mye ungdomslagshistorie på Kodal bygdeleksikon sine sider.
Gode venner av Kodal ungdomslag og den frilynte tanke. Den 8. april 1900 var fem personer samlet på Prestbyen for å lage regler for driften av et frilynt ungdomslag i bygda vår. I kveld er 40 ganger så mange samlet for å markere at ungdomslaget er 100 år. Den økningen er et godt symbol på den vekst og utvikling ungdomslaget har hatt i løpet av disse 100 årene. Det er en livskraftig og moderne 100-åring vi feirer i kveld.
Selv om ungdomslaget er i vekst, har det vært både medgang og motgang i løpet av de 100 årene som er gått. Dette heftet er ikke en fullstendig beskrivelse av lagets historie, men jeg har valgt ut noe av det som har preget laget og bygda i disse 100 årene. På den måten håper jeg vi kan få vist både utviklingen og allsidigheten i laget.
Gratulerer med dagen!
Kodal, 8. april 2000
Lars Harald Alstadsæter
Innhold
I 100 for bygda
En kronologisk oversikt over lagets virksomhet:
Ungdomslaget har gitt ut omfattende jubileumsberetninger i 1950, 1960, 1975, 1990. Dette er den siste som ble skrevet i 2000 under 100-årsjubileet.
På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen
Hvorfor ble det stiftet et ungdomslag i Kodal for 100 år siden? Vi må langt utenfor Kodal og enda lengre tilbake i tid for å finne bakgrunnen for det.
På begynnelsen av 1800-tallet oppsto den nasjonalreligiøse bevegelse i Danmark. Presten Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (1783 – 1872) ble viktig for denne bevegelsen, og han ble også folkehøyskolens far. Folkehøyskolene bygde på hans ideer om det nasjonale, det levende ord og den glade kristendom.
I Norge ble de første folkehøyskoler etablert på 1860-tallet. Tanken bak disse skolene var å ”vekke og løfte bondeungdommen til et videre syn kulturelt, samfunnsmessig og politisk, samtidig som det skulle bygge på det folkelige og nasjonale grunnlaget som de gikk ut fra at nettopp bonden forvaltet”. I Kodal ble det etablert en folkehøyskole på Trevland i 1886. Den skolen bygde på Grundtvigs ideer, og ble populær i Kodal, men måtte nedlegges etter et par års drift på grunn av dårlig økonomi. Selv om skolen bare eksisterte et par år, påvirket den nok mange ungdommer til å søke opplysning og kunnskap.1
Noen få år etter at folkehøyskolen ble nedlagt kom Lorens Berg tilbake til Kodal som lærer på Prestbyen. Berg startet flere foreninger i Kodal, og kanskje var det han som startet ungdomslaget. Vi har ingen dokumentasjon som kan bekrefte det, men i følge Henrik Berge ble ideen om et ungdomslag diskutert på gården hjemme hos Henriks foreldre på Berge. Lorens Berg var født og oppvokst på Berge, så det var naturlig at han var gjest her. Kanskje det var i ei stue på Berge grunnlaget ble lagt?
I avisa ”Vestfold” er det i januar 1898 en kort notis om et møte i Kodal frisinnede ungdomslag. ”Vestfold” var venstreavis, Lorens Berg var en av avisas skribenter og han var i 1898 formann i Kodal venstrelag. Det er grunn til å tro at Kodal frisinnede ungdomslag var forløperen til det laget som i april 1900 fikk sine lover skrevet ned i den første protokollen som er blitt bevart fra ungdomslagets drift.
Denne teorien styrkes av ”Vestfolds” omtale av Kodal ungdomslag ved 25 års-jubileet i 1925. Da skriver avisa: ” Kodal ungdomslag feirer 3. påskedag sitt 25 års jubileum. Egentlig er laget noget eldre, idet det er stiftet av Lorens Berg, vistnok i 1898, men lagets love skriver seg fra april 1900. Lagets første formann var Hans A. Trevland. Senere fungerte lærer Sukke som formann i ca 5 år….”.
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før 8. april 1900, er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover. I disse blir det slått fast at lagets formål er ”ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.”
Nå 100 år senere er det kanskje ikke så viktig å vite nøyaktig hvem som tok initiativet, når det skjedde eller hvor det skjedde. Det viktige er at Kodal fikk et frilynt ungdomslag, at impulsene fra omverdenen også nådde hit, at også ungdom i Kodal fikk anledning til økt samfunns- og kulturengasjement.
Kanskje det skjedde i ei stue på Berge, på en folkehøgskole på Trevland, på et møte på Hønsvall eller på et bestyrelsesmøte på Prestbyen.
Berge og Hønsvall.
Til venstre: Lorens Bergs barndomshjem på Berge. Etter et maleri av T. Torgrimsen.
Til høyre: Huset på Hønsvall der ungdomslaget hadde fest i 1898.
Et frilynt lag
Kodal ungdomslag ble stiftet som et frilynt ungdomslag. Og grunnlaget fra 1900 er fortsatt den ideologiske plattformen for ungdomslaget ved inngangen til et nytt årtusen. Hva betyr det å være frilynt?
Da Vestfold ungdomsfylking (VUF) markerte sitt 50 års-jubileum i 1954 skrev Johnny Liverød2 dette om det å være frilynt:
”Det vi i første rekke tenker på med frilynde, er vårt eget lynde eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynde i denne berømte setningen: ”Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger.” Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden av og dybden i begrepet.
Det å være frilyndt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, – og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.
Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde det vi sjøl mener er sant og rett, det har ingenting med frilynde å gjøre å gå på akkord med seg sjøl. Toleranse er ikke det samme som unnfallenhet. Toleranse er å forstå en manns handlinger, men det er ikke å godta dem som riktige.
Men den frilynde ideen er noe mer enn dette. Den består også i å være objektiv og fordomsfri, å ha et fritt og åpent sinn som kan ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynde er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak.”
Kodal ungdomslag er fortsatt et frilynt ungdomslag, men vi tenker kanskje ikke så ofte over hva det innebærer. Allikevel preger det frilynte hele lagets virksomhet. Det er plass for ulike aktiviteter, det er plass for ulike meninger og det er plass for nye ideer. Sannsynligvis praktiseres det frilynte vel så godt i dag som tidligere, selv om vi som medlemmer i det daglige ikke er så bevisst hva det innebærer. Kanskje nettopp det er det beste bevis på at våre forgjengere lyktes med det de arbeidet for. Vi har blitt frilynte i sinn og sjel!
Hvem var de?
Hvem var disse menneskene som for 100 år siden startet ungdomslaget i Kodal? Vi har hørt navnene deres mange ganger, men hva vet vi om dem?
Lorens Berg – Lorens Amundsen Berge – ble født på Berge i 1862. Begge foreldrene døde før Lorens var blitt 8 år. Han måtte da ta tje-neste som gjetergutt eller ’høling’ på forskjellige gårder i bygda. Lorens så dermed ut til å bli det vi i dag omtaler som en taper, men slik gikk det ikke. Han fikk tjeneste hos Helvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen på Nedre Bjørndal. De tok seg av gutten, og han fikk både utdanning og allsidig yr-keserfaring. I 1881 tok han lærereksamen med beste karakter på lærerseminaret i Asker. I noen år var han lærer på Tjøme, før han kom tilbake til Kodal i 1891. Her ble han til 1899, da han flyttet til Kristiania for å bli lærer på Lilleborg skole. Lorens Berg beholdt kontakten med Kodal og ungdomslaget etter at han flyttet. Han hadde hytte på Trevland, og tilbrakte somrene i Kodal. Han kom også på ungdomslagets arrangementer og holdt flere ganger foredrag i laget. I 1905 ga han ut bygdeboka om Andebu, og i løpet av 20 år skrev han ytterligere sju bygdebøker. Lorens Berg døde i 1924.
Hans Sukke var født på Sukke i Høyjord i 1873. Han var utdannet ved Elverum lærerskole i 1897. I 1900 ble han lærer på Prestbyen skole. Han ble allerede etter noen måneder i Kodal valgt til ungdomslagets formann. I 1904 begynte han som lærer på Vaggestad skole i Sandar, og der arbeidet han helt til 1935. I Sandar bygdebok står det at Sukke underviste på traust Kodal-dialekt som han aldri sviktet, og han ble som en far for barna. På Vaggestad blir han husket som et menneske man kunne søke råd hos i alle livets forhold. Ordene ”Sukke har sagt det” var jevngodt med lov og sannhet. Hans Sukke døde i 1951. Da han ble nevnt i en tale ved åpningen av den ombygde Vaggestad skole samme år, reiste forsamlingen seg spontant for å hedre hans minne. Det var ikke bare i Kodal Hans Sukke betydde mye.
I Andebu bygdebok finnes det et bilde av noen unge menn fra Andebu. Flere av disse mennene ble sentrale i det frilynte ungdomsarbeidet. La oss bruke disse som eksempler på ungdomslagets medlemmer de første årene.
Ivar Bjørndal var 17 år da bildet ble tatt. I 1918 – da han var 24 år – ble han valgt til formann i ungdomslaget. Ivar var oppvokst på Bjørndal, og han overtok gården da faren døde i 1923. Formannsvervet i ungdomslaget var bare begynnelsen på et aktivt liv i bygdas styre og stell. Ivar Bjørndal var medlem i kommunestyret i hele 35 år. I to perioder var han varaordfører, og i 1962 – 1963 var han ordfører.
Knut Tveitan var også 17 år da bildet ovenfor ble tatt. Også han var formann i laget, første gang i 1923, og så i 1934 og 1935. Knut Tveitan ble ved lagets 50-års jubileum utnevnt til æresmedlem for sin innsats gjennom 40 år. Men han sluttet ikke som aktivt medlem i 1950. Noen år senere finner vi ham som medlem i byggekomiteen for et nytt ungdomslokale. Knut Tveitan rakk mer enn å være aktivt medlem i ungdomslaget. I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i Tønsberg.
Johan Liverød (1887-1974) bodde på Bråvoll i Andebu fram til 1900, da faren døde. Da flyttet moren og de sju barnene til Liverød. Vi vet lite om hans engasjement i ungdomslaget, men både i de årene han bodde i Kodal og senere var han opptatt av det som skjedde i bygda vår.
Nils Møyland var fra Andebu. Også han var frilynt, og i Andebu ungdomslags protokoller finner vi at han var et aktivt medlem der.
Bygdas storstue
Vonheim er i dag bygdas storstue. Og slik har det vært i store deler av ungdomslagets historie. Et forsamlingslokale som Vonheim har vært en forutsetning for mye av det som har skjedd av kultur- og ungdomsarbeide i Kodal. Allikevel er Vonheims historie ikke bare en historie med positivt fortegn.
Allerede rett etter at ungdomslaget ble stiftet dukket ønsket om et eget hus opp, og i 1901 ble det valgt en byggekomité. I mars 1904 ble det nye huset innviet. 3.407 kroner kostet det å bygge Vonheim. 300 mennesker var til stede ved åpningen, og Lorens Berg hadde kommet fra Kristiania for å delta. Han holdt et foredrag om Bjørnsons nye bok, ”Daglannet”.
Det nye huset ga ungdomslaget et fast tilholdssted og gjorde at aktiviteten i laget økte. I 1905 satte laget opp sitt første skuespill, men uten scene ble det noen år til neste teateroppsetning. I 1912 ble det oppført en stall ved Vonheim, og i 1913 fikk lokalet eget scenehus. Dermed økte antall teateroppsetninger. Rundt 1920 ble det også etablert en folkeboksamling på Vonheim. I 1928 hadde denne boksamlingen 250 bind.
27. desember 1927 inntraff katastrofen. Vonheim brenner. Dagen etter en vellykket julefest er ungdommen i Kodal uten et samlingssted. Men allerede etter få dager begynte arbeidet med å planlegge et nytt bygg. Og i november 1928 – mindre enn et år etter brannen, ble det nye bygget innviet.
Det nye Vonheim ble ungdomslagets hjem i både oppgangs- og nedgangstider. I årene fram mot 2. verdenskrig preget situasjonen ute i verden også ungdomslagets aktiviteter. I krigens siste år nedla ungdomsla-get sin virksomhet, men som det står i lagets 60 års-beretning er det”ikke sikkert at lokalet alltid sto tomt selv om myndighetene hadde plombert dørene”.
Etter krigen ble lokalet reparert og modernisert. I 1948 ble ”det nye” lokalet innviet. Nå var det blitt ny grunnmur og kjeller. I kjelleren var det blant annet badstue. Da ungdomslaget i 1950 feiret sitt 50 års-jubileum, var lokalet i god stand og lagets utvikling var positiv.
I 1951 rammet igjen ulykken ungdomslaget og Vonheim. Og denne gang vakte tragedien langt større oppmerksomhet enn brannen i 1927.
I romjula 1951 hadde Heimevernet en øvelse på Vonheim. Mens de 35 HV-soldatene er ute for å få demonstrert hvordan de kunne lage brannbomber, eksploderer ungdomslokalet. HV hadde 30 kg dynamitt3 oppbevart inne på Vonheim. Det var denne dynamitten som var årsaken til eksplosjonen. Tre mennesker mistet livet i ulykken, blant dem Kjell Trevland, som var medlem i ungdomslaget.
Sandefjords Blad skriver etter ulykken at ”det var et trist syn man fikk ved ankomsten til Kodal ungdomslokale lørdag middag. Selve lokalet var bare en haug bordbiter som var kastet ut over jordene og opp i skogen. Fra denne bordhaugen steg det røyk og flammer opp. Det velholdte lokalet var ikke mer og det vil nok ta tid før det igjen kan bygges opp. … Ulykken har selvsagt gjort sterkest inntrykk på kodølingene. Bygden lå lørdag og i går som lammet og det vil ta tid før den igjen overvinner sjokket. Det er så rart med en slik ulykke i en bygd som Kodal. Folk kjenner hverandre, og de føler for hverandre. En av deres egne er ikke mer, og to mennesker som de regner som sine venner er ikke mer. Dertil kommer at det kjære bygdelokalet bare er en ruinhaug. Dette var kodølingenes lokale, og de sørget for å holde det pent. Det er svært få bygdelokaler som kan sies å være så pene som ungdomslokalet i Kodal var.”
Ulykken i 1951 preget nok laget i større grad enn brannen i 1927. Denne gangen hadde tre mennesker mistet livet og flere var blitt skadet. Mange mente det ikke var riktig å bygge opp lokalet på samme sted som det gamle hadde stått. Dessuten fikk laget flere problemer med erstatning etter ulykken.
Det ble allikevel bestemt å bygge et nytt lokale på samme sted som det forrige. Etter flere år uten hus og etter en problematisk byggepro-sess, kunne ungdomslaget 25. september 1954 innvie det nye lokalet. For tredje gang hadde ungdomslaget klart å bygge et
lokale for bygdas ungdom. Sandefjords Blad skrev følgende etter åpningsfesten: ”Det måtte bli fest, og den måtte bli vellykket når man innviet et slikt lokale som Kodal ungdom-slag gjorde lørdag kveld. Opp av grusen hadde det nye Vonheim reist seg, og det er et lokale som alle har grunn til å være stolte av, å føle glede av å ha andel i. Salen har fått sin stil, og bygningen er så godt bygget og vel innredet at den bør stå som et mønster. Bygdefolket og de innbudte kom til innvielsesfesten, nærmest preget av helg og høytid.”
Med nye og tidsriktige lokaler økte igjen aktiviteten i laget. La-gets årsmeldinger etter at det nye huset var tatt i bruk, viser hvor avhengig laget var av et eget hus for å kunne holde i gang et mangfold av aktiviteter.
Det tredje Vonheim rommet en mengde aktiviteter i en periode hvor forutsetningene for ungdomslagets drift ble dramatisk endret. Ung-dommen ble mer mobil, nye medier og nye fritidstilbud konkurrerte med ungdomslaget om folks tid og selve driften av huset ble langt dyrere.
Og nok en gang rammer ulykken ungdomslaget. For tredje gang blir Vonheim ødelagt. Som i 1927 er det brann som legger lokalet i ruiner. Natt til 25. februar 1979 brenner lokalet ned til grunnen. Ingen mennesker blir skadet i denne brannen, men vaktmesterfamilien redder seg ut av lei-ligheten i 2. etasje i siste øyeblikk.
Det kostet 3.407 kroner og 60 øre å bygge det første Vonheim i 1904. Da det fjerde lokalet ble innviet i 1981 var summen omtrent 3.500.000 kroner. I 1904 kunne det vært bygd mer enn 1.000 ungdomsloka-ler for det beløpet det siste lokalet kostet.
Det fjerde Vonheim var moderne da det ble bygd i 1981. Det er det fortsatt, men allikevel rommer det i dag aktiviteter det ikke var planlagt for. Rockeverksted og datarom var det ingen som tenkte på i 1981. Jubi-leumsrevyen 2000 var så ambisiøs at både scene og garderobeforhold burde vært større. Og storsalen, er den stor nok for lagets aktiviteter i det 21. år-hundre?
Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag
Kodal ungdomslag har før jubileet i 2000 følgende æresmedlemmer:
Hans Sukke………………. Utnevnt til æresmedlem i 1913.
Knut Tveitan…………….. Utnevnt til æresmedlem i 1950.
Gudrun Trevland……….. Utnevnt til æresmedlem 1975.
Sverre Skogshagen…….. Utnevnt post mortem til æresmedlem 1990.
Thore Johansen…………. Utnevnt til æresmedlem 1990.
Einar Trevland………….. Utnevnt til æresmedlem 1990.
Rockeverkstedet og Datarommet
På rockeverkstedet er det Jørgen Reidar Halvorsen (t.v), Nicolai Trevland, Timmi Olsen og Joakim Hovland som øver.
På datarommet finner vi (f.v) Jens Petter Kleive Hansen, Anette Mørk, Kim Roar Døvle og Nicolai Andersen
Trevet
I øverste etasje på lokalet er Trevet på nytt blitt et trivelig lokale. Bildet til høyre er fra en dugnadskveld høsten 1999.
Kåre Jensen (t.v), Espen Hynne og Oddmund Nilsen.
Jubileumsrevy 2000.
Fullt både på scenen og i salen under jubileumsrevyen.
En fanesak
I 1936 ble det bestemt at ungdomslaget skulle anskaffe en fane – et samlingsmerke. Kunstneren Hans Holmen4 fra Hedrum lagde et par skisser, og på et medlemsmøte 17. oktober 1936 viste Tolf Trevland fram disse skissene. Medlemsmøtet valgte et motiv som tok utgangspunkt i noen ord Lorens Berg en gang hadde sagt: ”Ungdommen må leike, men det skal være helg over leiken.” Illustrasjonen var et dansende par. Referenten avslutter referatet fra medlemsmøtet med følgende formulering: ”… så nu får Kodal Ungdomslag en vakker fane”. Avdukingen av fanen skjedde 25. juli 1937, og fanen ble første gang brukt på ungdomslagsstevnet i Hvittingfoss samme år.
Da Vonheim blir rammet av eksplosjonen i 1951 går mange av ungdomslagets eiendeler tapt, fanen fra 1937 er blant det som blir ødelagt.
Gudrun Trevland og flere andre går sammen om å sy en ny fane. Også denne gangen hadde Hans Holmen laget to utkast. Det ene motivet var av Hvalås og Skorgeåsene. Det andre var det Lorens Berg-inspirerte motivet fra 1936 (Hans Holmens originaltegning er gjengitt ovenfor). Nok en gang velger medlemmene i ungdomslaget det dansende paret og Lorens Bergs tekst. Den nye fanen får altså samme motiv som den første, men selve fanen er noe større. Da det nye lokalet innvies 25. september 1954 overrekkes også den nye fanen til ungdomslaget.
Fanen fra 1954 blir oppbevart på Vonheim da lokalet i 1979 brenner ned til grunnen. Dermed er lagets andre fane også gått tapt. Men i 17. maitoget samme år har laget en ny fane med samme motiv. Den er laget av terylene og filt, og har fram til nå gjort jobben som lagets samlingsmerke.
I forbindelse med lagets 100 års-jubileum har tidligere formenn i laget samlet inn penger til en ny fane. Siden mai i fjor har Borghild Skoli arbeidet med den nye fanen. Den blir overrakt ungdomslaget på jubileums-festen 8. april.
Profesjonelle amatører
”Ei bygd av revystjerner.” Det var karakteristikken Kodal fikk da revyen ”Hjælp vi fyr” innledet ungdomslagets 100 års jubileum. Revyen var en verdig markering av en av ungdomslagets virkelig store aktiviteter gjennom 100 år – revy og teater.
De fasilitetene og tekniske hjelpemidlene årets revykunstnere bruker var langt utenfor fantasiens grenser da ungdomslaget i 1905 for første gang bega seg ut på de skrå bredder. Uten scene, men med dekorasjoner laget av kunstneren Hans Holmen, gjorde skuespillet ”Rationelt fjøsstell” lykke på Vonheim i 1905. Dette skuespillet er for øvrig det som er framført flest ganger i ungdomslagets regi. Med ujevne mellomrom har det vært nye oppsetninger av ”Rationelt fjøsstell”.
De første årene ungdomslaget eksisterte var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Mangelen på en egnet scene var nok en viktig årsak til at scenekunsten ikke fikk grobunn. Da laget feiret 25 års jubileum hadde det vært 180 ulike foredrag i laget, mens 10 skuespill var framført. Men i lagets protokoller kan vi lese om en markert økning i antall skuespill etter at det ble bygd scene på Vonheim i 1913.
Oversikten over framførte skuespill og revyer viser en dreining fra skuespill og mot revy. De fleste revyene har hatt et lokalt utgangspunkt og er skrevet av lagets egne medlemmer. I programheftet til jubileumsrevyen ”Hjælp vi fyr” trekker Reidun Drægebø Aasrum fram noen av dem som har bidratt til mange av disse revyene:”På slutten av 50-tallet begynte aktørene å få nye tanker og begynte å lage revyer. Bygdas folk skrev alt skjøl og vitser ble laget om til sketsjer. En sentral person da var Arne Sti. Mange av hans tekster er brukt flere ganger seinere. Seinere kom Gerd Solveig Fritzøe Andersen med som fast skribent. Noen av aktørene på scenen gikk igjen fra år til år – og da må vi ikke glemme Sverre Skogshagen som gjorde en fremragende innsats på scenen.”
Brannene på Vonheim har selvfølgelig også rammet teater- og revyvirksomheten. I perioder hvor det ikke fantes noen scene å spille på, ble det heller ingen teater- eller revyoppsetninger. Samtidig har teatervirksomheten tjent på brannene. De nye lokalene har betydd bedre forhold både på og bak scenen. Derfor kan vi se et oppsving i teatervirksomheten på begynnelsen av 1930-årene, fra 1954 og framover og fra 1983 og ut over 80-tallet.
Årets jubileumsrevy viser at ambisjonene snart har vokst seg ut av dagens Vonheim, og en utbygging av scene og øvrige rom for teater- og revyvirksomheten er nok en sak ungdomslaget må forholde seg til. Slik må det være i ei bygd full av revystjerner.
5.000 på Holand
I mange år var sommerstevnene en årlig stormønstring for Vestfold ungdomsfylking (VUF). To ganger har disse stevnene vært arrangert i Kodal, og begge ganger med stor suksess.
1. pinsedag 1957 var det sommerstevne ved Vonheim. Det var en vakker sommerdag, så mer enn 3.000 mennesker hadde funnet veien til Kodal for å høre hovedtaler Helge Seip tale om ungdom og utdanning i ”atomautomasjonens” tidsalder. Stevnet var sannsynligvis det største arrangement i Kodal noensinne. Mer enn 100 av ungdomslagets medlemmer hadde deltatt i forberedelsene, og de kunne konkludere med at innsatsen resulterte i et vellykket stevne og mer enn 7.000 kroner i overskudd. Det var mye penger i 1957.
I 1975 var Kodal ungdomslag igjen arrangør av VUFs sommerstevne. Og hadde stevnet 13 år tidligere vært stort og vellykket, så ble det overgått av arrangementet dette året. 5.000 mennesker nøt det fine været på stevneplassen på Holand. Hovedtaler denne gang var landets første miljøvernminister, en – den gang – forholdsvis ubeskrevet politiker, Gro Harlem Brundtland. Miljøvern var selvfølgelig tema for hennes tale.
To ganger har ungdomslaget arrangert sommerstevne. Begge arrangementene var vellykket, og begge ganger har viktige samfunnsspørsmål blitt satt på dagsorden. I tillegg til talene var det på begge stevnene en rekke kulturinnslag og ikke minst var stevnene møteplass for ungdom i alle aldre fra hele Vestfold. VUF arrangerer ikke slike stevner lenger, men de to stevnene i Kodal hører til høydepunktene i sommerstevnenes historie. Begge stevnene har vært mulige på grunn av den dugnadsånd som bygdefolket har vist. Og resultatet har i stor grad ”satt Kodal på kartet”
Veien videre
Hans Sukke, Anna Prestbyen, Karl Skoli, Hans Berge og Sofie Hønsvall lagde 8. april 1900 en formålsparagraf for Kodal ungdomslag. Selv om §1 i lagets første lover vitner om ambisjoner på ungdomslagets vegne, kunne de ikke drømme om en utvikling og et mangfold i aktiviteter av det omfang som vi i dag kan se tilbake på. Dette lille heftet viser bare en brøkdel av det som har skjedd i ungdomslaget disse 100 årene.
Vi skal holde fast ved ambisjonene, men vi skal unnlate å spå om hva som skjer i de neste 100 år. Det viktige er at ungdomslaget fortsatt tør å møte framtidas utfordringer, at vi tør å utvikle laget og bygda på de kommende generasjoners premisser, samtidig som vi tar med oss det som er viktig fra fortida.
Toleranse og respekt, nytenking og tradisjon, lek og alvor, ungdom og voksne – vi kan sette mange ord på det vi bør la ligge i bunn for ungdomslagets videre drift. Det frilynte er et godt utgangspunkt for å tenke nytt, men et like godt utgangspunkt for å ta med oss de verdier og tradisjoner vi allerede har.
Kodal trenger ungdomslaget, men like mye trenger ungdomslaget Kodal. De har stort sett levd godt sammen i 100 år, og forutsetningene er til stede for at det fortsetter å være slik. Derfor er lagets motto for jubileet ”I 100 for bygda!” et viktig signal til hele Kodal. Og så kan vi kanskje føye til: ”… i 100 år til!”.
Kilder
Kodal ungdomslag 75 år (Kodal ungdomslag, Kodal 1975)
Kodal ungdomslag 90 år (Kodal ungdomslag, Kodal 1990)
Andebu bygdebok, bind I, II og III (Andebu kommune, Andebu 1975 – 1982)
Sandar. Grend og gård fra 1850-1970, bind 1 (Sandefjord kommune, Sandefjord 1977)
Norges historie, bind 10 og 11 (J. W. Cappelens forlag, Oslo 1980)
Vestfold Ungdomsforbund 25 aar (Vestfold Ungdomsforbund, Tønsberg 1929)
Vestfold Ungdomsfylking 1904 – 1954 (Vestfold Ungdomsfylking, Tønsberg 1954)
Andebu ungdomslag 100 år (Andebu ungdomslag, Andebu 1994)
Lorens Berg – en kort biografi (Publisert i opptrykket av Lorens Bergs bok om Andebu.)
”Vestfold” (Sandefjord 1897 – 1925)
”Sandefjords Blad” (Sandefjord 1900 – 1999)
Fotnoter
Oddmund Vik som drev folkehøyskolen på Trevland ble senere redak-tør og ordfører i Stavanger, han var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre. Vik var fra Hardanger og drev folkehøyskole på Jåberg før han kom til Kodal. Folkehøyskolen i Kodal var hos Søren Trevland.
Johnny Liverød var formann i Vestfold ungdomsfylking (VUF) i 1948 – 1951. Hans beskrivelse av den frilynte tanke finnes i VUFs jubileumshefte fra 1954.
I følge Heimevernet oppbevarte de 30 kg geomitt i en lukket kasse og to patroner med eksplosiv plastikk på Vonheim. Geomitt er en type sprengstoff som krever et kraftig anslag for at den skal eksplodere. Årsaken til at denne dyna-mitten eksploderte ble aldri kjent.
Hans Holmen har også laget minnesmerket over Lorens Berg (ved Gallisvannet), Ulabrand-monumentet i Ula og minnesmerket over de falne ved Bommestad.