KULA

Om Kodal Ungdomslags Amatørteater!

kula100-ar
Kodal Ungdomslag hadde sin første teaterforestilling i 1905, og har siden den gang hatt mer enn 100 produksjoner! Hva er det med teaterbygda Kodal? Gjennom hele historien har amatørteateret i Kodal hatt en enorm utvikling, vært en inspirasjon for andre teaterlag, brutt grenser for hva som er mulig for et amatørteater og satt seg på kartet som en av landets mest aktive amatørteatergrupper! Og ikke minst: teatermiljøet har vært et stort og viktig samlingspunkt for barn, ungdom og voksne - både fra Kodal og andre steder.

Fra ca. 1980-tallet og frem til i dag har “Kodalrevyen” blitt et begrep. Revyene i Kodal er ikke bare for folk som bor der. Publikum har i mange år også kommet fra Sandefjord, Tønsberg og Larvik. De store revyproduksjonene har satt såpass spor etter seg at publikum og presse ofte kaller det ”Kodalrevyen” selv om det faktisk skulle være et barneteater eller en familiemusikal.
vuf8
Fra tidlig på 1990-tallet gikk man inn i en helt fantastisk periode i KULAs historie. Etter noen år med små barneteaterforestillinger kom den første familiemusikalen til Kodal. Jonas i jungelen åpnet en helt ny epoke i teatermiljøet. For første gang ble barn, ungdom og voksne forenet på scenen. KULA får med dette et utrolig oppsving både når det gjelder publikumstall og rekruttering. Men kanskje viktigst; en unik overføring av skuespillerferdigheter, et samspill mellom generasjonene og et kunstnerisk løft. Ungene på scenen får til de grader blod på tann etter å ha blitt motivert av de voksne ”revystjernene”. Barneteateret blir ikke det samme igjen. Noen går fortsatt og synger ”Hi Hå Hi Hå Hå” som eselet fra Rockeulven i Oddbjørn Hansens skikkelse. Også for de voksne var og er familiemusikalene en spennende, befriende og motiverende opplevelse.

Suksessene kom som perler på en snor. Heljar Berge kom ”hjem” etter to år på revyskolen. Fra sekken tok han frem manus til ”Rockeulven og de 7 geitekillingene”, ”Aristokattene” og ”Visst spøker det”. Disse forestillingene er senere spilt land og strand rundt!  Senere spilte KULA klassikere som ”Annie”, ”Putti Plutti Pott”, ”Peter Pan” og ”Trollmannen fra Oz”.

Jubileumsåret for Kodal Ungdomslag i 2000. Det resulterte i gigantisk jubileumsrevy – ”Hjælp vi Fyr”. Pressen skrev: ”Ei bygd av revystjerner”. Eller var det en revy? De siste årene har begrepet ”revykal” vokst frem blant anmelderne. KULA har ikke levert tradisjonelle revyer de siste årene, men mer historier i musikalform – ispedd noen frittstående nummer fra revysjangeren. Likevel: Det er Kodalrevyen!

Musikalen ”Oliver” i 2003 må nevnes spesielt. Dette er muligens en av de største suksessene og tyngste teaterløftene laget har gjort de siste 100 årene. Man inviterte til informasjonsmøte og påmelding og det møtte opp 100 barn, unge og voksne. Og alle fikk være med! Dette bekefter lagets ideologi om inkludering og åpenhet. I KULA finnes det altså ikke ventelister…
bymiljo
De fasilitetene og tekniske hjelpemidlene årets revykunstnere bruker var langt utenfor fantasiens grenser da ungdomslaget i 1905 for første gang bega seg ut på de skrå bredder. Uten scene, men med dekorasjoner laget av kunstneren Hans Holmen, gjorde skuespillet ”Rationelt fjøsstell” lykke på Vonheim i 1905. Dette skuespillet er for øvrig det som er framført flest ganger i ungdomslagets regi. Med ujevne mellomrom har det vært nye oppsetninger av ”Rationelt fjøsstell”.

De første årene ungdomslaget eksisterte var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Mangelen på en egnet scene var nok en viktig årsak til at scenekunsten ikke fikk grobunn. Da laget feiret 25 års jubileum hadde det vært 180 ulike foredrag i laget, mens 10 skuespill var framført. Men i lagets protokoller kan vi lese om en markert økning i antall skuespill etter at det ble bygd scene på Vonheim i 1913.

Brannene på Vonheim har selvfølgelig også rammet teater- og revyvirksomheten. I perioder hvor det ikke fantes noen scene å spille på, ble det heller ingen teater- eller revyoppsetninger. Samtidig har teatervirksomheten tjent på brannene. De nye lokalene har betydd bedre forhold både på og bak scenen. Derfor kan vi se et oppsving i teatervirksomheten på begynnelsen av 1930-årene, fra 1954 og framover og fra 1983 og ut over 80-tallet.

Vi gleder oss til de nesten 100 teaterårene!